Årsmøte 2022. Bergen Kystkultursenter.

Stortingsrepresentant Odd Harald Hovland for Ap kom på årsmøte om delte sine utfordringar om arbeidet med strandsona.

Her er Naustforeninga sitt referat etter årsmøte.

Odd Harald Hovland stortingsrepresentant frå Bømlo ( Ap). holdt årsmøtetalen til Naustforeininga Nytt i Naust.

Hovland kjenner kysten, bur på kysten, har slekta sifrå kysten  og har vore ordførar i kystkommunen Bømlo i 8 år. Han kjenner utfordringane til kystbefolkningen når det gjeld  draumen om å  etablere bustad og næring i «100 meters beltet».

Lokalavisene vestafjells skriv mykje om uforstandige og uforståelege vedtak på dette feltet, så problemstillingane er velkjente.

Han presenterte ein interessant og oppdatert analyse om kvifor det er slik, kva er juridisk status på dette feltet, dei politiske aktørane sine posisjonar og korleis dette landskapet ser ut i frå Stortinget og sentrale Østlandet og nedover på begge side av  Oslofjorden.

Hovland tok for seg ei rekkje tema  som meir eller mindre er gjenngitt her – med visse  tilføyelser her og der :

1.Opprettelsen av bygge- og deleforbudet i 100- beltet  ( på 70- talet ? ) og grunngjevinga for dette.  Sjølv om det er svært diskusjon om korleis dette lovverket vert praktisert landet rundt i kommunar og fylker, er det  i hovudsak konsensus om kring sjølve lovverkets utforming i dagens Storting.

2. Ufordringane knytt til strandsona ( og påfølgende strenge lovverk ) er knytt til arealpresset i Osloregionen og nedover langs kysten til Rogaland grense. Her er ivrige folk forsynt seg grovt av attraktive strandområde over langt tid og til dels med den følge at  almuen er utestengt. I dette svært folkerike området er difor lovverket godt forankra i politiske parti og blant folk flest.  Kort og greit  : Lovverket er der så langt auge kan sjå. Men regjeringar og storting  har erkjent trong for ei differensiering av korleis dette skal praktiserast.

3. Inndelinga av landet i sone 1- 2 og 3 kom som ein følge av at problemstillingane nordover langs kysten ( minus Bergen, Stavanger og tilsv ) er defacto annleis enn austafor. Masse areal, lite folk, lite press fråflyttingsområde, historisk busetnad og  trong for næring i 100 m beltet.  Folk flest  og Stortinget synest deler av  forvaltningspraksis  var hinsides fornuft og desse sonetiltaka vart oppretta for å utvikle ei differensiert forvaltning .  Men ingen har hittil sett noko særleg av den : Regimet er fortsatt knallhardt og instrumentelt.

4. Hovedsaka er at plan skal styre og dispensasjoner er unntaket. Men dette er ein krevjande øvelse for kommunane å lage planer som handterar dette kompliserte lovverket viser det seg. Det krev kompetanse i kommunen, planfagleg, juridisk og naturfaglig. Mindre kommunar slit litt her, men også større. Handverket er rett og slett for dårleg innimellom. Dispensasjonar skal veldig godt grunngjevast for å passere. For rigide krav  meiner mange : Dispensasjonsadgangen er bortimot ein illusjon.

Dersom administrasjon og politikarar er usamde i ei konkret sak, så ligg det heile iallfall tynt an.

5. Kommune, fylkeskommune og statsforvalter krev ofte reguleringsplan for enkeltsaker og bagateller. Det synest mange er urimeleg og tek lufta ut av dei fleste. Det er kostbar ferd å begi seg ut på. Prisen kan bli 200-300.000 og reguleringsplanen kan i ettertid bli underkjent. Det er surt. Pengane skulle jo gå til fysiske tiltak og havner i byråkratiske og krevjande prosessar.

Men folk med pengar  kan kjøpe seg plan-og juridisk kompetanse og presse i gjennom saker. Det er mange dømer på. Då vert praktiseringa av lov urettferdig og det heile vert ekstra bittert.

6. Som ordførar i ein kystkommune var Hovland ofte vitne til at samfunnsbyggande prosjekt, kulturhistoriske viktig tiltak, spennande  næringsposjekt i Bømlo vart avslegne av fylkesmannen eller settefylkesmann – mange av dei tiltak som var ønska av bygdelaget, kommunen eller i tråd distriktspolitiske mål.

7. Forrige regjeringa prøvde å endre  og mjuke opp sjølve loverket, men fekk ikke fleirtal av sine eigne regjeringspartnarar når saka kom til Stortinget.  Så prøvde dei seg med å mjuke opp planretningslinene, men få bryr seg om dette. Sittande regjering prøver seg på nytt med same medisinen gjennom Hurdalsplattforma : Alt som skal vere ynskeleg og bra for busetning og næring langs kysten. Men juristane bryr seg mindre om planretingsliner : Dei lever sitt eige innestengte liv og føreheld seg til lovens bokstav : Den er eit tungt bolverk mot  aktivitet i 100 m beltet.

Kva er konklusjonen :

Naustelaget må følge opp og synleggjere flotte og byggjande  restaureringstiltak – det vere seg næring eller bustad – som vert realisert i Vestlandskommunane.

Og så må vi også synleggjere planprosessar eller enkeltsaker som er hinsides all fornuft gjennom aktiv bruk av lokalmedia og sosiale media.  Så må vi dyktiggjøre søkjarar i det å bygge opp gode søknader og gode saker.

Og så må vi bygge alianser med organ/lag/etatar som  vi har felles interesse med. Til dømes kulturminnesektor både lokalt og på fylket,  turforeninger, Forbundet Kysten osv.

Vi har ei god sak : Riksantikvaren meiner at kystkulturen bokstaveleg rotnar på rot. Det er ein viktig nasjonal aktør – som diverre sålangr har hatt fokus på bondekulturen. Men no har dei oppdaga forfallet : 70 % av bygningsmassen er i faresonen.

Men nausteflokken har ikke eit bondelag til å ivareta interessene sine overfor myndigheiter og finansieringssystem.   Og fiskeri- og laksemilliardærane som burde sjå kva som er i ferd med å skje, er vel  mest opptekne av å telle pengane i i pengebingen sin ?

 

 

Nytt i Naust og Øygarden næringsutvikling

Nyetablerte Øygarden næringsutvikling var på rundtur på søre Sotra og så på næringsaktivitet i fleire naust til medlemar av Nytt i Naust. Dei arbeide for tida med ein plan for næringsstrategi for Øygarden. Denne heng også saman med arbeidet med ny samfunnsplan for Øygarden.

Her dei i god dialog i Timbervika i Telavåg, der det no er eit flott selskapslokale i naustet.

https://www.facebook.com/Timbervika/events

Anita Fedøy NNN, Anita Mannes ØN, Gisla Borgstein Jonsson, Hanne Misje Lokøy ØN og Richard Midttveit

 

Nye retningslinjer for planlegging i strandsonen er vedteken av regjeringa.

Regjeringa skriv i mai at «Nye retningslinjer for planlegging i strandsonen gir økt lokalt handlingsrom og mer verdiskaping i distriktene»

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-retningslinjer-for-planlegging-i-strandsonen-gir-okt-lokalt-handlingsrom-og-mer-verdiskaping-i-distriktene/id2850357/

I Vestland fylke er desse områda i sone 2. Del av Alver (Lindås og Meland), Askøy, Bergen, Bjørnafjorden (tidligere Os), Øygarden.

I desse områda vil det verta utfordringar med ny aktivitet  strandsona. Slik er ordlyden som kan gje ein liten åpning.

«Vurderingen vil være avhengig av hva slags type tiltak det gjelder. Det kan være grunnlag for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Det kan også være grunnlag for å tillate bruksendring av verneverdige naust og sjøboder til næringsformål og allmennyttige formål.»